Menighet og Fellesskap

​

Skrevet av Kjell J Matland

www.trustchrist.no

 

 

De aller fleste mennesker er hjernevasket til å tro at medlems organisasjoner, institusjoner og bedrifter kan være menigheter. Vi er således hjernevasket til å tro at verden er menighet. Vi er således også hjernevasket til å gi vår lojalitet til verden og ikke til Kristus av hele hjertet. Dette kan være det store frafallet Bibelen omtaler. Kanskje lokale menigheter og kirkesamfunn derfor ikke er menigheter i det hele tatt, 2Tess 2:3

 

Det er bare en menighet, Jesu legeme og brud. Alt som står skrevet om menigheter i Bibelen må forstås ut i fra dette. Alt som derfor bryter med enheten i denne ene menigheten, enheten i legemet eller enheten i ånden, er således ikke av Gud men av verden. Absolutt alt av organisasjoner, institusjoner, firma, grupper og virksomheter som kaller seg menigheter er derfor av verden. Alle er av verden og absolutt ingen er gode menigheter. Vi er blitt lurt av at de kalles menigheter, at daglig leder kalles pastor, at styret kalles eldste osv. Således har de kristne blitt lurt til å elske verden, å gi sin lojalitet til verden, istedenfor til Gud av hele sitt hjerte. Dette kan være det store frafallet Bibelen omtaler.

 

Det er altså bare en ekte menighet, Jesu legeme. Den består av alle ekte kristne. De er medlemmer på legemet, 1Kor 12:12-13,25 Vi kan ikke velge hvilken menighet vi skal tilhøre. Vi blir født inn i menigheten, Jhn 1:12-13. Alle menigheter vi kan velge å tilhøre er ikke av gud, men av verden. Dette vil Gud altså at vi legger vekt på, at det bare er en menighet og på dette grunnlaget vil han også at vi har fellesskap, Ef 4:3-4. . Fellesskap er likevel ikke en menighet. Jesu legeme er menigheten og bare det. Når Bibelen derfor omtaler menigheten i en by, omtaler den ikke menighet som et legeme eller et fellesskap, men bare som de troende i byen. Vi tilhører ikke menigheten i en by. Vi tilhører Jesus og bor i byen. All annen forståelse av dette er umulig, fordi det vil bryte med enheten i legemet.

 

Således også med menigheten i et hus. Den beskriver bare de troende i en husstand eller familie. All annen forståelse er umulig. Det er ingen splittelse i at vi bor i ulike byer eller tilhører forskjellige familier. Splittelse blir det derimot om vi kan velge hvilken menighet vi kan tilhøre. Således tilhører vi heller ikke et fellesskap. Vi tilhører Jesus og har fellesskap med andre lemmer på legemet. Om vi derimot kan tilhøre en annen menighet enn Jesu ene legeme, vil Guds menighet bygges med utgangspunkt i splittelse, på sandgrunn, istedenfor på enhet, på fjellgrunn.

 

Det er Guds ord vi bør holde oss til, der menigheten er beskrevet som Jesu Legeme, Ef 1:22-23. Menighet er der altså ikke nevnt i betydning av en organisasjon eller et fellesskap. Dette bør vi ha som utgangspunkt, ikke verdens definisjon av menighet. Vi trenger å finne ut hva Guds ord legger i ordet menighet. Ellers farer vi storlig vill. Den som elsker Jesus holder fast på sannheten i Guds ord, Jhn 14:21.

 

Eldste ble utpekt i hver by, ikke i hvert hus eller fellesskap. De eldste er modne mennesker, som kjenner sannheten og som kan hjelpe de troende å komme sammen i frihet. De eldste er ikke daglige ledere (pastorer) i organisasjoner eller ledere av grupper og fellesskap. Dette siste er noe som er arvet fra verden, der hele verden er drukken og forført av skjøgens horevin og lære, Åp17:2

 

Paulus skrev til menigheten i byen, altså til de troende i byen. Han skrev ikke til husmenigheter, til organisasjoner eller fellesskap. Brevene sendte han da sannsynligvis til noen som kunne spre budskapet til de troende rundt omkring i byen. Det finnes ingen husmenighet eller stormenighet, bare Jesu legeme. Husmenigheter, lokale menigheter og kirkesamfunn er alle del av skjøgens system.

 

Menigheten i byen beskriver altså de troende i byen. Gud gir også retningslinjer for menigheten når den samles, 1Kor 14:26+. I Jerusalem kom menigheten sammen i hjemmene osv. Det er likevel aldri snakk om flere menigheter i Jerusalem, selv om det var tusenvis av troende der. Menigheten i en by beskriver bare de troende i byen, mens menigheten i noens hus bare beskriver de troende i deres husstand. Vi kan altså ikke velge menighet. Vi er født inn i menigheten. Når menighet står i flertall, som menighetene i Asia, beskriver det bare de troende i de ulike byene i regionen. Jeg forstår at dette kan være vanskelig for mange å forstå, siden hele verden er hjernevasket med skjøgens lære og trolldom.

 

Vi ser altså at de troende hadde for vane å samles i hjemmene, men at det likevel aldri var snakk om flere menigheter i en by. Således er Guds menighet fri til å samles og til å følge Jesus. Til frihet har Kristus frigjort oss, Gal 5:1. Det er likevel ikke bra med for mye frihet når menigheten samles. Vi bør være frie til å tale i Ånden, med orden, en om gangen. Uorden, småprat og kjødelig tale bør unngås. Vi skal ikke gi frihet til kjødet. Modne brødre bør hjelpe til med å holde orden. Noen brødre, som ikke kjenner Ånden, kan imidlertid noen ganger ha en tendens til å slukke Ånden. Falske pastorer kan således ofte være i posisjon til å gjøre det.

 

 

Noe å tenke på.

Hvis vi ikke kan like det ovenstående eller det notatet som følger, er vi nok allerede lurt, svindlet, hjernevasket og forhekset.

 

Skjøgens Horevin eller Horelære

 

De som bor på jorden er blitt drukne av skjøgens horelivs vin, Åp 17:2-3. Hva er så denne horevinen eller horelæren? Det må være snakk om en lære som bygger på hor mot Kristus.

 

Gud vil at vi elsker Jesus, gir vår lojalitet til Ham, av hele hjertet. Når vi gjør det, gir Han oss evig liv og vi blir lemmer på Hans legeme, som er menigheten. Horelæren lærer oss derimot at det ikke bare er en menighet, men mange. Den lærer at medlems organisasjoner, firma, institusjoner, grupper og virksomheter også kan være menigheter, at verden utkledd som menighet også er ekte kristne menigheter. Den lærer at vi må gi vår lojalitet også til disse. Således lærer de at vi ikke må elske Gud alene, men også verden.

 

Hele dette systemet av menigheter bygger således på hor mot Kristus og må være det Bibelen omtaler som skjøgen eller skjøger. Deres organisasjoner kalles menigheter. De daglige ledere kalles pastorer, prester og biskoper. Grunnleggerne kalles apostler, mens styremedlemmene kalles eldste osv. Denne terminologien, læren eller hjernevaskingen er en slags trolldom som har lurt mange bort fra kjærlighet eller troskap til Kristus. Det har således blitt et stort frafall fra troskapen til Kristus, som godt kan være det Bibelen omtaler som det store frafallet, 2Tess 2:3.